Hjemmeliv

Jeg har enda ikke vendt meg til at det er nok å trekke opp en gang,
jeg sier takk i hytt og pine (til og med til en bil her om dagen),
husker ikke helt når det er vanlig å si unnskyld,
betalt TOHUNDRE kroner for en liten pizza,
irritert meg over dårlig køkultur allerede på Gardermoen(du kan ikke sutre over at du ikke slipper inn først i heisen når du nettopp har sneket deg forbi 10 personer!)
ser til venstre, og så til høyre når jeg skal krysse gata.

Men ellers er alt som før.

Har glemt av å pakke ut minnekortet fra koffertlokket, så bildene lar vente på seg. Det samme gjør pakkene som er sendt fra England. Royal Mail har skylda.

Godværet kom i dag, før det har det bare vært innekos.

Late night blogging

"2x21kg kofferter, alt for stor håndbagasje, 10kg med posten, 15 poser med stuff til OpShopen, 20 poser søppel, 17 par sko. Mangler nesten bare å støvsuge, pluss å holde meg våken til taxien kommer klokka 03.45"

Støvsugeren virker ikke! Så jeg må plukke støv fra teppegulvet for hånd.

Teppegulv burde vært forbudt!

Jeg har kasta ca 10 par sko. Alle var helt utslitt. Jeg har aldri slitt så mange sko i hele mitt liv.
Grunnen er at jeg har gått rundt 1600km i løpet av året her. No kidding! 160 effings mil!

De som kommer hit neste år skal være glad for at de skal bo nærmere jobben.

Speaking of de som kommer neste år:
Ryktet sier at noen av dem faktisk ikke skal bo i Carlisle en gang, men i en town sørafor(skrives det sånn?) lake district.
Vi måtte jo selvfølgelig sjekke ståa der nede, så i dag tok Paul oss med på en dagstur til Barrow.
Det tok 4 timer ned til Furness(inkludert spystopp for de reisesyke), så brukte vi 4 timer i en dyrehage, før vi tok en fem-minutters tur innom Barrow.

På veien kjørte vi forbi atomkraftverk og et sted hvor de brant en halv million kyr under munn og klovsykeepidemien(skal det være bindestrek mellom ordene kanskje? Jaja.. Legg forresten merke til at jeg sa kyr og ikke kuer, litt tilfeldig egentlig).

Inspirert av Helene lager jeg litt liste:
(litt copy-paste, men spot the difference)

Det jeg kommer til å savne:

- frappuccino, spesiellt dark berry mocha ^^
- høflighet
- primark
- frihet
- billige ting
- parken
-å snakke engelsk hele tida
-irriterende brasilianere
-OpShopen
-ukentlig trim på TBC og Boys Brigade
-barna fra skolen og TBC
-cornetto soft
-stort rom
-puben

Glede meg til:
-å klemme familien
-møte venner

-hjemmebakt brød
- ordentlig madrass
-ordentlig dusj
- varmekabler på badegulvet
-melkesjokolade
- salt lakris
- spise middag i hagen, og frokost på trappa
- å ta lappen
-rent kjøkken

ting jeg ikke kommer til å savne:
- teppegulv
- kraner uten blandebatteri
-frossen, billigkjøttdeig
- vann i springen med dunst av klor
- skittent kjøkken
-chavs som røyker spliff i hagen vår
-å ikke kunne gå hjem alene fordi nabolaget er så skummelt

(cred til Helene altså)

Mye tekst og ingen bilder, menmen... Kanskje jeg slenger opp en liten bildekavalkade når jeg kommer hjem.

Nå får jeg gå tilbake til støvplukkingen.

Kake!

I dag hadde vi kake både til frokost og lunsj.

Det var mitt siste personalmøte i st. james, så da spiste vi utrolig klissete kremkaker, en blanding av berlinerbolle og fastelavensbolle, bare i baguettform.

Og så var det nest siste dag i OpShopen, og Emma og Ernest skal dra til Sverige på torsdag, så da måtte vi markere i dag. Kake og kaffe, noen av kundene fikk, til og med.

Folka i St James er bare så utrolig herlige. Jeg har elsket å jobbe med dem, både i butikken, på boys brigade og TBC.

På søndag fikk jeg diplom foran menigheten:
"Award of excellence:
The meanest BB tackle on record
(...Jamie Carragher would be proud)"

/love

Har ikke bilde, kameraet mitt har gått dukken, og mobilen min ligger på Car Phone Warehouse, jeg har liksom ikke lyst til å gi fra meg lånetelefonen min med snake og to ukers batteritid.

Update

I dag ble det dramatisk da Ana, 1 og en halv time etter at vi dro hjemmefra, kom på at hun hadde glemt å spise nudlene som hun hadde laget seg, og ikke nok med det: Hun hadde også glemt å ta kjelen av plata som sto på full varme!

Mens Ana tok første buss hjem så jeg for meg hvordan flammene sto opp fra kjelen, og smeltet vifta over ovnen, glødende, smeltet plastikk rant ned og satte fyr på søppelhaugen i hjørnet av kjøkkenet, flammene slikket oppover veggene, inn til spisestua, hvor teppet raskt tok fyr, og spredde brannen videre opp trappa... Snart sto bare pipa igjen, og vi ville ikke få utbetalt noen forsikringspenger, siden huset var uforsvarlig søpplete.

Hjertet mitt stoppet da Tuti fikk melding fra Ana: "House burned down."

Men det var en spøk.
Det var bare fylt av tung, svart røyk, og lukta av døde, forkullede nudler har trengt seg inn i alle rom.

-------

I går grillet vi(det vil si: Jeg og Elisabet), for brasilianerne liker ikke sol, og blir heller inne når det er 25 grader ute.

Vi trodde vi hadde kjøpt engangsgrill, men presterte å heller kjøpe denne frekkasen av en minigrill. Vi leste ikke så nøye på pakken kan du si...



------

I helga var vi i Newcastle, for å shoppe på Primark se på severdighetene og menneskene (Geordiene).


Etter å ha sjekket ut the Championships største stadion (50000 eller noe) dro vi til den store parken ved siden av og spilte volleyball og fotball. Parken var rimelig merkelig, da mennesker og kuer(kyr, jada, jeg vet) gikk om hverandre.

^Legg merke til kua bak Tutis kne! (trykk på bildet så blir det stort, om du ikke tror meg)
Målet var to gresstuer, og straffemerket en inntørka kuruke(ku-ruke)



^E tar bilde av kuene.
------

Nå venter jeg på at sjokoladepuddingen, som vi fikk i gave av Heather, skal bli ferdig. Vi har ikke elektrisk mix master, her er det hjulvisp som gjelder! (Åh! Nå fikk jeg skikkelig mormor og de åtte ungene flashback!)

Legg merke til hvor ryddig bordet er.

Det er foresten lenge siden jeg har klagd på hvor grusomt skittent og rotete huset er, så jeg slenger på et bilde fra gulvet på kjøkkenet:

Can ye buy some fags fer me?

En jentegjeng kom innom Lodgen her om dagen. De kommer forsåvidt hver dag, men nå var de ekstra opphisset.

"Det var en mann som stjal pengene våre!"
"Hvordan da?"
"Nei, vi ga dem til han, og så bare stakk han!"
"Dere ga han pengene deres?"

Aldersgrensa for å røyke i England er 18 år, akkurat som i Norge, men debutalderen er nok langt lavere. Nærmere 12 år kan jeg tenke meg.

Derfor blir jeg stadig vekk spurt om å kjøpe røyk for kids som jeg ikke kjenner i det hele tatt. De bare henger utenfor Bargain Booze, og så roper de etter alle som ser gamle nok ut.
"Can ye go in the shop fer me?"

De hadde visstnok sprunget etter mannen med pengene, men ikke klart å ta han igjen. Fin måte å tjene seg penger på egentlig.

"Vi skal anmelde han, ass!"

Nok en herlig tur til London

Fredag. Shopping. Det ble verken sko eller jakke, men mye annet fint. Som for eksempel denne haugen med parfyme. Det var tømming av butikken, og når man kjøpte den blå parfymen fulgte de andre fem med. Den ene lukter voksen dame, men de andre er gode, dessuten er det bare å melde seg dersom du er interessert i herreparfymene.


Ticket to ride, iste og avslapning

før vi dro på koselig italiensk restaurant med live pianomusikk.

Kameraet til Ana tar to bilder i slengen. Så vet dere det.

Lørdag dro jeg og E på et marked i Camden. Her kjøpte vi masse fete, gamle bilder.


Så spiste vi bruscetta og pizza, før vi hang litt mer i leiligheten.
Det ble en del kvalitetshenging i leiligheten. Her med verdens beste cookies.

Helene later som om hun har vunnet, men egentlig var det jeg som fikk min jomfruseier i ticket to ride. Bra spill :)


Helene beundrer bildene mine. <3 |

Så tok vi tuben til en bar ved London Bridge som viste eurovision. Selv om enkelte briter hater MGP, var det ingen lek på Roxy bar & screen. Her var det veddemål og poengskjema. Jubelen sto i taket da Hellas viste Europa hvordan et skikkelig melodi grand prixbidrag skal være. Åpen skjorte, hvit bukse som bulte både foran og bak(©Synnøve Svabø), hopping, modulasjon, rullebåndmoves og en meget frekk avslutning.

I begynnelsen var de positive til Norge også
"Is this the typical Norwegian dance?"
"Yeah"
"So if you go in to a Norwegian night club everyone is on the floor doing push ups?"

men da utklassingen begynte å bli tydelig ble de litt bitre igjen, og det ble flere og flere "It's that fucking fiddle again"-kommentarer.

Etterpå skjedde det noe veldig tilfeldig. I det jeg gikk ut ropte jeg "Norway!" til en tilfeldig fyr. Og da svarte han: "Norge! Are you going to wear your bunad tomorrow?"
Det viste seg at fyren hadde bodd i Norge i flere år.
Så spurte han meg hva jeg gjorde i London, og jeg sa at jeg bare var på besøk, og at jeg egentlig bodde i Carlisle. Da droppet kjeven hans et par hakk. "You are joking, right?"
For jommen hadde han ikke bodd i Carlisle og, i mange år, og han kjente godt til nabolaget vårt.
"I used to get my heroin in Raffles"
Han var forresten ikke særlig begeistret for Carlisle, vet ikke om jeg skal gjengi alt han sa her.
Fin kveld i alle fall.
Etterpå dro vi til en klubb og danset utover natten.

Så ble det søndag og 17. mai. Sjømannskirka var fylt til randen av bunadskledde nordmenn, og det var kos med norsk festgudtjeneste og påfølgende vafler og kaffe.

Jeg vet ikke hva som var mest harry, at organisten i kirka spilte fairytale som postludium, eller at det var allsang på bussen fra Southwark Park. Britene trodde sikkert at vi gikk i tog for å feire seieren. Menmen... Tog var det i alle fall,

pluss konsert med Mosterøy skolekorps

og, ikke minst, diktlesing av legenden Jan Erik Vold! Sonja gir hesten sukker.




Kaffe på starbucks, og så dro vi på Hillsong.

Indisk mat

Før vi ble advart mot svineinfluensa,

og dro hjem og så Eurovision i reprise. "This is our night! (8)"

om Eurovisjonen, fra et engelsk ståsted.

Fant dette innlegget i thelondonpaper, og jeg tenkte jeg kunne dele det med dere. Det er fra fredag den 15. mai, altså dagen før mgp. Så her følger en fri oversettelse, gjort på 5 minutter, så unnskyld om ikke alle orda er helt norske.

"Jeg stemmer for at vi stopper den europeiske pop farsen.
Åh Gud, det er Melodi Grand Prix. Den tiden av året når alle får si akkurat hvor mye de hater britene.
(...)
Jeg hater Eurovision. Jeg vet, jeg vet... Buu, ves fra alle som synes jeg er kjedelig, (engelske utrykk som ikke kan oversettes), anti-gay eller hva det heter nå om dagen.
(...)
Jeg ville heller sett hele Eurovisionstadion sakte fylles med vann, og Norton(den engelske programlederen) og trommisen fra Belgias innslag sloss om den eneste livbøyen. Kanskje kunne vi introdusert noen haier?

Og ikke få meg til å tenke på de tullingene de velger ut til å presentere hvert lands stemmer.
"[Lang stillhet] Can dere høre meg Moskva?"
"Ja, vi kan høre deg - Du er vakker i kveld. Kan vi..."
"Åh! Takk! Dere er vakre også! For et fantastisk show!"
"Åh, ja! Kan vi få stemmene deres?"
"Ja. Disse poengene går til disse landene.....men de 12 poengene går til..... NABOENE VÅRE! Selv om vi for 1000 år siden invaderte dem og spiste barna deres!"

Akk! Det er så meningsløst! Det har ikke vært ett bra innslag siden Abba vant, for en million år siden, og alle innslag som har vært "ikke så verst" har kommet på sisteplass fordi det kom fra et land som ingen liker.

Istedenfor er det en veltrent karaokestjerne fra Ukraina som vinner med en sang hvor teksten høres ut som om den er skrevet av Miley Cyrus på lykkepiller.

Storbrittania kunne stillt med the Beatles, men de ville fortsatt kommet på sisteplass. Hvorfor? Fordi alle hater Storbrittania!

Og det bare suger. Hvorfor hater de ikke franskmennene? Eller tyskerne? Personlig har jeg aldri møtt en nordmann jeg ikke har hatt lyst til å kjøre over med en tanks. Men neida! Det er de stakkars gamle britene som må kope med det."



Litt bitter der altså. Stemningen er litt bedre nå som UK gjorde det såpass bra, men mer om det i neste innlegg...